I singularitetens skygge

robinbye

Robin Trulssen Bye, førsteamanuensis ved Høgskolen i Ålesund. Fagfelt: Kybernetikk, automasjon og intelligente systemer.

SJETTE BRYTNING

Hvis noen hadde fortalt meg dette som liten, at vi skulle gå rundt med nesa i «de derre firkantdingsene» som min svigerfarmor så foraktfullt kaller dem, hadde jeg antakelig tisset på meg av forventning. Det var jo ingenting vi heller ville. Å være ute og leke cowboy og indianer, som av forfengelighetsgrunner står igjen for ettertiden som noe vi gjorde ofte, hørte i virkeligheten med til sjeldenhetene. Vi ville heller leke med Commodore 64.

Det største problemet var at disse maskinene var så innmari dumme. De skjønte oss bare ikke. Uansett hvor mange ganger fiendene i «Commando» ble skutt, så fortsatte de å marsjere rett på. De lærte aldri, lyttet aldri. Det gjorde at illusjonen brast etter en stund, og så gikk vi motvillig til skauen med seksløperne igjen.

– Mange av scifi-forfatterne har stor vitenskapelig innsikt.

Androider og elektriske sauer. Slik er det ikke lenger. Nå lytter maskinene. Hele tiden. De lytter til søvnmønsteret ditt, til pulsen, til vennene dine, de analyserer bildene du deler, lærer når du kjører til jobben og hvor lang tid du bruker. Både telefonen og «wearables», den nye teknotrenden med små armbånd og duppeditter til å bære på kroppen samler informasjon non stop. Systemene deres har blitt en kompis som svarer når du spør. Og svarene blir stadig smartere. Så smarte at noen mener at det er et tidsspørsmål før de er mer intelligente enn sine skapere.

– Science fiction er en undervurdert litterær sjanger. Folk forbinder den med stjernekrig og action. Men flere av forfatterne har stor vitenskapelig innsikt. Ideene de kommer med blir mange ganger realisert i en eller annen form, sier Robin Trulssen Bye.

Han er førsteamanuensis ved Høgskolen i Ålesund, utdannet innen kybernetikk, og med kunstig intelligens som ett av sine store interessefelt. En av de mest populære forestillingene til forfatterne er den om at maskinene rotter seg sammen og vender seg mot menneskene. Philip K. Dicks «Drømmer androider om elektriske sauer», som senere ble til filmen Blade Runner, beskriver en verden med følelseskalde androider som gjør opprør mot menneskene. Isaac Asimov, blant annet kjent for «I, Robot», formulerte allerede på 40-tallet tre viktige lover for robotikken. Den viktigste: Roboter skal ikke kunne skade mennesker.

– Tilstanden der programmene blir så intelligente at de selv er i stand til å skape nye programmer som stadig forbedrer seg, kalles singulariteten. Noen spår at den vil inntreffe om 20 år, om 40 år – jeg tror vi er langt unna. Men det er mange seriøse vitenskapsmenn som mener at det er en reell fare, sier Bye.

Fare, fordi vi mennesker kanskje er overflødige i en slik virkelighet. Men enn så lenge er den smarteste kunstige intelligensen ganske dum sammenliknet med den menneskelige hjernen. Der mennesker enkelt kan resonnere og assosiere riktig, vil maskiner kunne gjøre elementære feil, uforståelige valg. Men de kan også gjøre ting mennesker ikke er i stand til. Og de lærer fort.

Den sosiale hjelperen

– Allerede i dag kunne intelligente programmer ha hjulpet deg med dette intervjuet, sier Bye.

– Se for deg at du plottet inn en avtale med meg i kalenderen. Et program kunne ha søkt etter all info om mitt navn på nettet, laget en profil av meg og kommet med forslag til tema. Ølbrygging, AC/DC, og fotballaget Everton, for eksempel, kunne egnet seg til småprat. Dette er en type «social engineering» som foregår i utstrakt grad bak kulissene hos Google og Facebook, og som vi vil se mye mer av fremover, tror Bye.

Noen er veldig skeptiske til hva denne informasjonen kan brukes til. I dag er bruksområdene fremdeles ganske grunnleggende, men selskapene er villig til å bruke store penger for å utvikle nye og enda smartere analyseverktøy.

– Er kunsten noe mindre verdt hvis en robot har styrt penselen?

Genetiske algoritmer

Bye henter metoder fra evolusjonen for å skape intelligente programmer.

– Det kalles genetiske algoritmer. Se for deg at du lager en rekke løsningsforslag til et problem, og at du kan måle hvilket som er det beste. Vi kan se på hvert løsningsforslag som et slags kromosom. Når alle er testet, plukker du de beste, som du slår sammen og lager et nytt «superkromosom». Slik kan du fortsette å foredle løsningen i flere generasjoner helt til du finner den som er optimal.

– Hva kan du bruke dette til helt konkret?

– Vi har for eksempel laget et system for Kystverket, som ser på plasseringen av slepefartøy. De må være i optimal avstand til alle oljetankerne som beveger seg langs kysten, og ta hensyn til andre faktorer som været. I dag sitter det folk og regner seg fram til hvor den plasseringen vil være, og det er alltid et element av gjetting involvert. Men med et intelligent system som prøver ut alle løsninger på forhånd, kan vi forutsi hvor den plasseringen vil være.

Verdien av robot-kunst

Men hva skjer når et slikt intelligent system slippes løs på all den tilsynelatende harmløse informasjonen som maskinene har om oss?

– Dette går begge veier. Vi kan ha stor ha nytte av intelligente datasystemer i samfunnet, både kollektivt og som individer. Samtidig kan vi få mer personifisert reklame, redusert personvern, økt overvåkning, og generelt misbruk, for eksempel av kriminelle. Noe av poenget her er jo at programmet ser mønster som mennesket ikke kan oppfatte.

– Det høres skummelt ut?

– Mange mener det, men mange tenker nok også at så lenge de ikke har noe å skjule, så gjør det ikke så mye. Som med det meste annet i samfunnet, trengs det lover og reguleringer tilpasset neste generasjons teknologi.

– Vi snakker gjerne om det kalde informasjonssamfunnet, der oppgaver som krevde mellommenneskelig kontakt byttes ut med maskiner. Særlig innen omsorgssektoren er enkelte bekymret for det. Ser du noen risiko der?

– Man kan jo spørre seg hva som er kaldest. En hjemmehjelp som haster innom og knapt rekker å si hei, eller et system som doserer riktig medisin hver gang og gir beboeren hodebunnsmassasje mens dere prater om gamle dager. Det jobbes mye med smarte hus som inneholder teknologi som gjør hverdagen lettere for eldre. Og mange har kanskje sett robot-selen «Paro», som japanske forskere utviklet som et terapeutisk hjelpemiddel. Den kan gjenkjenne stemmer, berøring og gi respons – og funn tyder faktisk på at den har en viss beroligende effekt, særlig på demente. Så lenge du opplever at du har et forhold til den, så spiller det kanskje ingen rolle? Det finnes også roboter som lager musikk og kunst.

– Jeg ville følt meg lurt om jeg kjøpte et maleri, og det viste seg å være laget av en robot.
– Er kunst noe mindre verdt fordi en robot har styrt penselen?

– Det har vel noe å gjøre med tiltroen til den menneskelige viljen, at verket har en slags intensjon.

– Og hvorfor føler du i så fall det? Bak systemene ligger det, inntil videre, en menneskelig vilje. Det er jo vi som har laget dem.

  1. Nemo

    Mennesker assosierer fare med tidligere erfaringer. I filmer så er aliens og roboter ute ettet å utrydde oss fordi de er smarte som oss, men veldig fremmede samtidig. Fremmedfrykt for noe vi ikke forstår er grunnen til at vi føler oss truet av maskiner. Men vi forstår oss selv og hva vi er istand til. Derfor har vi alltid prøvd å utrydde fienden. Det er en slags eat or be eaten logikk som alle mennesker har i seg selv. Det er en grunn til at vi er den eneste menneskearten igjen på jorden. Vi er hensynsløse og utryddet alt som truer oss. Men det er ikke sikkert at maskiner vil ha vår logikk bare fordi de er smarte. Det er bare noe vi tror fordi vi tenker de er som oss selv.

  2. haribu

    Ikke om, men når datamaskinen tar igjen mennesket i nettopp det å være menneske, forteller det en historie om hvor fantastisk datamaskinen er eller om hvor enkelt mennesket er?

    Digresjon: Jeg digger artiklene og nyttårsforsettet! Bye og Stamnestrø er langt mer interessant enn «dype portrettintervju» med b-kjendiser, som ser ut til å være de riksdekkende avisenes forsøk på brytning. Fortsett med innhold, dette vil før eller siden få oppmerksomhet og skape krusninger.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s