Sove ute

FEMTENDE BRYTNING

soveute

– Er hun en vanlig dame?
– Jeg tror det.
– Som sover ute?
– Ja.
– Hvorfor det?
– Jeg vet ikke.
– Men bare sover ute, liksom? I byen?
– Ja. Rundt omkring.
– Rundt omkring?
– Her og der.
Nyhetsredaktør Sindre Halkjelsvik rister på hodet.
– Men det er jo helt strålende. Det skriver du om.

Slik er den redaksjonelle oppkjøringen til møtet med Annbjørg Backer Lied (32), som noe senere i uka står foran meg i mørket, nede i vannkanten på Bogneset, bak den lille skogen, men ikke så langt unna bebyggelsen at vi ikke hører biler i det fjerne, en automatisk garasjeport som går opp. Klokka er 22.30, og Annbjørg må legge seg snart, hun skal på jobb i morgen, vet ikke helt hvor godt hun får sove, det er meldt vind og litt regn på morgenkvisten, men akkurat nå er det stjerneklart, forbløffende stille og gjørmen i skoene gjør det påtrengende naturnært.

– Det jeg først og fremst lurer på er jo hvorfor.

– Det var et innfall. Vanligvis gjør man ikke noe med dem. Men denne gangen tenkte jeg: Hvorfor ikke? Dessuten er jeg litt mørkredd.

– Mørkredd?

– Ja. Men det er visst i ferd med å gi seg nå.

Annbjørg Backer Lied sover ute. Hverdags-sover ute. I år har hun som mål å sove ute mest mulig, og nå er hun i det hun kaller testfasen. Den innbefatter å sove i hengekøye ti steder i Ålesund, under åpen himmel, for å sjekke utstyr, opplevelser, skremmefaktor. Rapportene kommer på bloggen hennes, Friluftsgiv, fulgt av kart og bilder.

Bloggen er jo også litt av grunnen til at jeg gjør dette. Jeg vil gjerne vise andre at man kan ha store naturopplevelser helt nært byen. Vi tar disse stedene for gitt, kommer ikke på å bruke dem til friluftsliv.

Så langt teller lista Aksla, Borgundgavlen, Sukkertoppen, Valderøyfjellet, Husafjellet i Larsgården, Bogundgavlen vest, Gangstøvika, og så altså her, på Bogneset, mellom ett stort og ett litt for lite tre. Annbjørg justerer hodelykta, sjekker fortøyingene.

– Det gynger veldig i dag. Jeg lurer på om jeg får sove.

– Men det må jo være flere grunner til at du gjør dette?

– Jo, kanskje.

– Og?

– Kanskje for å bryte mønsteret litt. Det er så mye vi tenker at vi kan gjøre, som vi aldri gjør. Vi gjør stort sett det samme. Livet blir en rekke repetisjoner. Og så har jeg jo en liste, da.

– Hva slags liste?

– Over ting jeg gjerne vil gjøre. På engelsk kaller de det en «bucket list». Å sove ute virket som en grei ting å starte med.

– Hva annet står på lista?

– Everest basecamp.

– Såklart.

– Men små ting også. Som å danse mer.

Annbjørn Backer Lied, miljørådgiver i Multiconsult.

 Hvorfor er det egentlig uforståelig at man bare legger seg til å sove ute? Akkurat her, nå, er det veldig lett å forstå, med en halvfeit måne over den rufsete furua, utsikten over fjorden. Men tenk så pinlig, da, hvis noen kommer, ligge her og campe midt i villastrøket, på en onsdag? På fjellet, ok, men på Bogneset? Er det ikke noe en 14-åring kunne funnet på? Eller, på den andre side, hvorfor ville det egentlig være pinlig? Hun sover jo bare ute?

– Hva sier folk? Har du møtt noen?

– Nei, aldri. Det er vel ikke så mange ute og farter på denne tida. Men jeg hører folk. Man blir veldig var for lyder.

Sove ute, altså. Hvilken ekspertise er det den moderne journalisten griper til i slike situasjoner?

Thoreau, såklart. Henry David Thoreau, det intellektuelle alibiet for alle som vil sette utendørsaktiviteter i perspektiv, knytte det til noe uforanderlig, du finner ham sitert i smarte, glossy magasiner og blogger med menn i skjegg over leirbål, Thoreau, mannen som i 1845 flyttet ut i skauen i to år, noe mennesker vitterlig har gjort til alle tider, men Thoreau var altså en tenker, og i sin «Walden» formulerte han seg så uendelig smart og vakkert om skogen, om dyrene,

«The bullfrogs trump to usher in the night, and the note of the whippoorwill is borne on the rippling wind from over the water. Sympathy with the fluttering alder and poplar leaves almost takes away my breath»,

skriver han, hjelpe meg, det er klart man får lyst til å flytte i skauen etter å ha lest noe sånt! Hun har sikkert lest Thoreau!

– Har du lest Thoreau?

– Nei.

Etterpå gremmes jeg. Hva er det slags utålelig spørsmål, egentlig, «Har du lest Thoreau?», hva er det jeg prøver å bevise? At jeg evner å sette dette overnattingsprosjektet i perspektiv, knytte det til en tendens, en trend, en brytningstid? Eller bare at jeg selv er smart og har lest mange bøker?

– Jeg sover bare ute. Det ligger ikke noe veldig filosofisk bak det. Men jeg får kjenne på å være kald, våt, noen sånne grunnleggende ting. Uten på død og liv å skulle bestige en fjelltopp, sier Annbjørg.

– Det ser ganske fint ut.

– Det er det. Stort sett.

– Hva har du funnet ut så langt?

– Jeg har i hvert fall funnet ut at det er veldig væravhengig. Fryser du, er det ganske håpløst å få sove.

– Hva har du sett og hørt?
– Soloppganger. En uglekonsert. En katt.

Det er ikke så mye som skal til. En god sovepose, en billig hengekøye i nylon med et realt liggeunderlag i. Skift, tørre sokker. Litt rekognosering i forkant for å finne en egnet og skjermet soveplass.

– Og så pleier jeg å tørke utstyret på kontoret dagen etter.

Annbjørg jobber som miljørådgiver i Multiconsult. Gir kundene råd om energi, vind- og vannkraft. Ikke helt irrelevant å sove ute.

– Og det går greit å komme seg på jobb?

– Jada. Noen ganger litt trøttere enn ellers. Men noen ganger har jeg sovet godt. Veldig godt.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s